Kofte
Koftene til samene er litt forskjellig fra sted til sted, men grunnmønsteret er det samme.
Den nordsamiske koften har blå som hovedfarge. Skulderstykkene og koftekanten blir pyntet med rødt, grønt, og kult klede på alle kofter.
Tilbehør til koftene er luer, skaller, bellinger, skallebånd og flettebånd. Silke- og ulltørkler, skulderkappe, søljer og belter. Tilbehøret blir brukt på forskjellige måter fra område til område.
Bruken av koften har forandret seg med tidens løp. På kysten byttet man samiske klær med norske allerede for ca. 150 år siden, på grunn av fornorskningen som ble gjort. Derfor er det usikkert hva slags kofte man brukte før i tiden, på visse steder. I sentrale samiske områder, som for eksempel Kautokeino og Karasjok, er kofta fortsatt brukt i hverdagen blant den eldre generasjonen. Koftens verdi har også forandret seg fra å helt enkelt være hverdagsklær, til å være pynteklær.
Duodji
Samenes tradisjonelle håndverk kalles duodji. Duodji er når man bruker materiale fra naturen til å lage forskjellige ting. Materialene som brukes er skinn, tre, røtter, pels, horn og bein. Andre tradisjoner i tillegg er å bruke glassperler, tinn og ull. Duodji har fra gammelt av vært knyttet til laging av hverdagslige gjenstander, slik som klær, trekopper, pulker og ski. Sammen med samenes levemåte, har også duodji endret seg. Duodji er ikke lenger en nødvendig del av samenes levemåte, slik som det var før i tiden. Det har nå heller blitt en næring og levebrød for mange duodjiutøvere.
Duodji er som sagt ikke en allmennkunnskap lenger, men det finnes opplæringsinstitusjoner, hvor det er mulig å lære. Som for eksempel samenes utbildningssentrum, samisk høgskole og samenes utdanningssentrum. Det virker som duodji har blitt mer en kunst eller brukskunst.
Sajve
Samenes gamle tro gikk også ut på troen på ’’de underjordiske.’’
De trodde at i visse fjell og andre naturformasjoner bodde det underjordiske vesen som levde og virket på samme måte som samene selv. Men der var det større jordisk rikdom, og vesenene levde i større fullkommenhet enn menneskene. Mennesker kunne eie slike vesener, kommunisere med dem og dra nytte av dem. De kunne fått dem i arv, ofret dem til seg, joiket dem i sin makt, eller bare kjøpe dem av noen. Det var en stor fordel å ha et slik underjordisk vesen.
Noen symboler
Solen. Med solen kom dagen, varmen og sommeren. Solen var den som drev bort kulden og smeltet snøen. Den var den gudemakt som spredde varme og liv ut over verden. Solen var den beste av alle verdensguder.
Tordenguden. Det var den sterkeste av alle guder. Han slo ild i skyene, og kunne også slå ild på skogen. Men han kunne også gjøre godt, gi regn slik at liv kunne vokse.
Vindens guddom. Denne guden kunne også være sterk og nådesløs. Vinden kunne være kald og bitter over fjellviddene, og ingen kunne stå i mot han. Han kunne også blåse svakt og behagelig.
Religion
Før samene ble kristnet, var det ingen helhetlig ’’lære.’’ Den samiske naturreligionen har ingen skrifter, og heller ingen regler for gudsdyrkelse. Religionen deres baserte seg på en sjamanistisk kultusform der runebommen og joik betydde mye. Man anså at naturen hadde en sjel, alt omkring oss hadde liv. Stein, fjell og innsjøer levde og samene trodde de kunne være til hjelp for menneskene hvis man tilba dem og ofret dem. Naturens krefter var guddommelige.
Den gamle samiske troen er mer eller mindre visket ut i dag. Samene konverterte til kristendommen når misjonærene kom, og siden den tid har kristendommen vært samenes religion.
Jasmina Hujic 1SFA
