Cherokee indianerne
Cherokeene er en nordamerikansk indianerstemme. I tiden før 1675 var Cherokeene en stor stamme, men epidemier og sykdommer, sammen med de Soto-ekspedisjonen utryddet nesten 75 % av alle indianere. Så cherokee er også mest sannsynlig blitt rammet av disse. De Soto var en spansk oppdager som kom til Amerika for å finne gull. Han hadde lite hell med å finne noe. Så han og hans menn var brutale mot indianerne og brukte dem som guider og slaver, i tillegg til å voldta kvinnene. Også i årene som kom etter 1675 ble stammen rammet av epidemier, spesielt vannkopper. Konsekvensene var at det rundt 1830-tallet kun var ca. 25 000 cherokeer igjen. Trail of Tears, borgerkrig i stammen og ikke minst den amerikanske borgerkrigen, tok også sin del. Dette resulterte til at det var rundt 20 000 cherokeer igjen på slutten av 1800-tallet.
Cherokeestammen var delt opp i sju klaner. Hver klan representerte opprinnelig en åndelig kraft, som cherokeene mente eksisterte i naturen. Klanene representerte også de seremoniene som skulle utvikle mennesket fra fødselen av, til det gikk inn i den åndelige verden ved døden. Ettersom tiden gikk, og cherokeene ble kristnet, forsvant klanens betydning. De fleste cherokeene ble kristnet allerede på 1700-tallet. Hvilken klan man var medlem av, ble nedarvet fra moren, og klanenes egentlige overhoder var ’’bestemødrenes råd’’, en forsamling av eldre, erfarne kvinner. Det falt naturlig for cherokeene å sette kvinnene i stammen høyt, og denne stammen var den første til å velge en kvinnelig overhøvding, selv om dette først skjedde i 1987. Alle medlemmene i en klan ble betraktet som søsken, og ekteskap innen klanen var derfor forbudt. Ved giftemål måtte da mannen forlate sin klan, og flytte inn i kvinnes klan.
De syv klanene var ’’De ville poteters klan’’, som ofte var jordbrukere. De ble betraktet som jordens voktere og beskyttere. Spirituelt representerte klanen den fysiske verden, jorda. ’’De langhåredes klan’’, fikk navnet sitt fordi klanens medlemmer bar håret sitt i kunstferdige frisyrer. Klanen var tradisjonenes voktere, og virket ofte som lærere for de andre. Mange av cherokeenes fredshøvdinger kom fra denne klanen. Spirituelt representerte de mennesket.
’’Rådyrklanen’’, var dyrenes og jegernes beskyttere. De fungerte som løpere og sendebud, som sporsøkere, gravere, og andre jaktrelaterte fag. Spirituelt stod klanen for livsånden og forplantingen. ’’Den rødhalete hauks klan’’, var voktere av fuglene og cherokeenes hellige fjær. De hellige fjærene ble brukt under spesielle seremonier. Cherokeene var berømte for deres bruk av meterlange pusterør som de brukte til fuglejakt. Også denne klanen fungerte som sendebud. Spirituelt representerte de intellektets utvikling. ’’Den blå kisttorns klan’’, var ansvarlig for stammens medisinske nødvendigheter, spesielt til barn. De utviklet en medisin laget av kristtorn, som derav gav navnet til klanen. Ifølge cherokeenes mytologi, hadde dyrene en gang bestemt seg for å utrydde menneskene, men plantene ville hjelpe menneskene. Slik at for hver sykdom dyrene skapte, skapte planetene en medisin som kunne kurere den. Spirituelt representerte denne klanen den åndelige renselse som ble utført som forberedelse til seremonier. ’’Malingsklanen’’, hadde som oppgave å framstille malingen stammen brukte i sine seremonier. Klanen samlet materiale til å framstille fire farger. Hver farge stod for en himmelretning og hadde en symbolsk betydning. Rød (øst), som symboliserte kraft og helbredelse, blå (nord), som symboliserte kamp og ting som skadet mennesker, svart (vest), som symboliserte døden og adgangen til den åndelige verden, og hvit (sør) om var symbolet på renhet, dyd og alt det gode i tilværelsen. Stammens helbredere, medisinmenn og såkalte ’’vise menn’’ kom fra denne klanen. Spirituelt representerte klanen de fire verdenshjørnene, samfunnsstrukturen og det sosiale aspektet. ’’Ulveklanen’’, ble sett på som menneskenes beskyttere og voktere av stammens ’’hellige ild.’’ De var opprinnelig ulvejegere, og var de eneste medlemmene av stammen som hadde tillatelse til å drepe ulver. De fleste av stammens krigere og krigshøvdinger kom fra denne klanen. Spirituelt representere klanen adgangen til den åndelige verden og utviklingen av en høyere bevissthet.
Den forhistoriske historien forteller at ifølge en av cherokeenes legender, stammet folket opprinnelig fra en eller flere øyer i Atlanterhavet øst for Sør-Amerika. De ble angrepet av mange stammer, men Gud hjalp dem, og de seiret til slutt. Det ble sagt at da Gud skapte cherokeene, hadde han gitt deres ’’vise menn’’ mange mystiske krefter som de skulle bruke til å hjelpe folket som bodde i store byer med mange høye bygninger. Da det viste seg at noen av de vise mennene brukte kreftene sine til andre formål enn det Gud hadde tenkt, beordret Gud folket til å ta sin hellige ild, og reise vekk fra øyene. Cherokeene ble spredt rundt omkring, noen dro til Asia, noen til India, noen til Sør Amerika og noen til Nord Amerika. De vise mennene ble igjen på øyene, men da folket var vekk, ødela Gud de store byene ved å la jorda synke. Slik ble det til at både byene og øyene nå ligger under havet.
Det man kan si gjennom arkeologiske funn og studier av språket deres, tyder på at cherokeene i forhistorisk tid bodde i et område som i dag omfatter den sørlige delen av Texas og nordlige Mexico. Derfra flyttet de allerede i forhistorisk tid til området rundt grenseområdet mellom USA og Canada, hvor de kom i kontakt med irokesiske stammer. Denne stammen påvirket blant annet cherokeenes språk, så cherokeene i dag er medlem av den irokesiske språkstammen, selv om det ikke var slik opprinnelig. Dette tyder på et opphold og påvirkning gjennom flere tusen år.
Jasmina Hujic 1SFA
